Still working to recover. Please don't edit quite yet.
Difference between revisions of "AEL:Errico Malatesta"
m (kat.) |
(Fjerner revisjon 1578 av Special:Contributions/80.202.215.77 (diskusjon | <contribsilnk>)) |
| (One intermediate revision by one other user not shown) | |
(No difference)
| |
Latest revision as of 01:37, 23 December 2012
1853-1932
Malatesta brukte rundt 60 år av sitt liv til den anarkistiske bevegelse. Nesten halve livet var han tvunget til å leve i eksil utenfor sitt hjemland Italia. Til tross for at han aldri blei idømt mer enn 7 måneders straff, tilbrakte han til sammen 10 år i fengsel. Her kan man si at myndighetene har utnyttet varetekt godt! I tillegg kommer de siste 6 årene han levde da fascistene holdt han i regulær husarrest.
Malatesta begynte å studere medisin, men allerede 17 år gammel blei han utvist fra universitetet i Napoli for politisk aktivitet. Den gang var han republikaner, men i 1871 blei han sosialist og meldte seg inn i Internasjonalen. året etter traff han for første gang Bakunin, og dette førte til at han begynte å arbeide for den frihetlige sosialismen. Etter at hans akademiske løpebane hadde fått sin brå slutt, utdannet Malatesta seg til mekaniker og elektriker. Han var en arbeider blant arbeiderne og aksepterte aldri noen stilling som betalt politiker eller betalt funksjonær i noen partiorganisasjon. Malatesta trodde ikke på noen historisk nødvendighet, for han var propaganda og direkte aksjoner det viktigste. Han var redaktør av mange anarkistiske tidsskrifter og aviser. Den største av dem, dagsavisen Umanità Nova som blei utgitt i 1920-22, hadde en tid et opplag på 50 000. Malatesta organiserte og var med på opprør og arbeidsoppstander. Han deltok i mange viktige internasjonale sammenhenger, bl.a. var han en av hovedtalerne på den Internasjonale Anarkistiske Kongress i Amsterdam i 1907.
Malatestas bidrag til den anarkistiske teori og praksis har hatt stor betydning for bevegelsen. I 1876 utarbeidet han sammen med to andre italienske anarkister den anarkistiske kommunisme. I motsetning til den kollektivistiske anarkismen knyttet til Bakunins navn, hvor arbeidets fulle avkastning tilfaller de arbeidende, er hovedideen i den kommunistiske anarkisme at avkastningen av arbeidet står til rådighet for alle etter deres behov. På en kongress samme år blei det lagt fram forslag om å vedta den anarkistiske kommunismen. Kongressen var sammenkalt i Firenze, men da politiet begynte å arrestere deltagerne, blei den med politiet i hælene flyttet til Tosi. Da politiet på ny meldte sin ankomst, møtte kongressen avsluttes dypt inne i en stor skog. Men den anarkistiske kommunisme blei vedtatt! Seinere blei dette prinsippet vedtatt på Jurakongressen i 1880, og snart alminnelig godtatt blant anarkister.
