AEL:Staten

Staten er den myndighet som krever monopol på makten innenfor et vist område. Dens hovedfunksjon er å gjøre det mulig for den herskende klassen å utbytte de lavere klassene, dvs. å skaffe seg verdier ved hjelp av dem. Statens hovedoppgave er med andre ord "å beskytte den private eiendommen". I moderne parlamentariske demokratier beskytter også staten sine innbyggere mot "kriminalitet", i betydningen blind vold, muligheten til å kjøpe dop o.l. Nå er hoveddelen av kriminalitet utført mot vanlige folk en konsekvens av fattigdom og fremmedgjøring skapt av statsstøtta utbytting, samt konsekvenser av volds-spiralen skapt av staten i dens jobb med å beskytte den private eiendommen.

Staten er en del av den herskende klassen, og drives derfor av en selvbevarelsesdrift. Staten søker ved hjelp av sensur, overvåkning og sitt politi å skape hinder for enhver fri virksomhet, og oppfatter denne undertrykkelsen som sin plikt. Den arbeider jo ut ifra selvbevarelsesdrift. [Max Stirner sitert i Daniel Guérins Anarkismen s. 14]

Anarkistene har tradisjonelt rettet sin opposisjon mot alle autoriteter mot staten, siden staten er det sterkeste uttrykk for autoritet i et samfunn. Dessuten har anarkistene bestandig vært motstandere av alle slags stater - ikke bare en konge eller diktators åpenbare tyranni, men også slike varianter som konstitusjonelt monarki, føydalt eller kapitalistisk fåmannsvelde, parlamentarisk demokrati, statskommunisme osv. Dette fordi anarkister i en hvis betydning oppfatter alle slike stater som "like"; ingen av dem gir oss frihet til å styre sjøl. Dette er selvfølgelig en forenkling. Alle stater er autoritære, men noen stater er mer autoritære enn andre, og ethvert normalt menneske foretrekker å leve i en mindre autoritær stat framfor en mer autoritær.