AEL:Terrorisme

Anarkisme har ofte blitt forbundet med terrorisme, noe som er veldig rart da få terrorister har vært anarkister, og ytterst få anarkister har vært terrorister.

Nå var det en periode med relativt mye anarkistisk voldsbruk. Fra 1880 til 1900 drepte anarkister medlemmer av det herskende klassen (kongelige, politikere o.l.). Dette blei kalt propaganda igjennom handling. Anarkisters støtte til taktikken blei oppildnet av drapet på Tsar Alexander II i 1881, men den underliggende grunnen til at de støttet den var ønsket om hevn for statlige overgrep mot arbeiderklassen. Det er ikke noe sammentreff at propaganda igjennom handling startet i Frankriket etter at mer enn 20'000 mennesker hadde blitt drept av staten etter Pariser Kommunen.

Propaganda igjennom handling var en feilslått taktikk. Staten brukte den til å skremme folk bort fra anarkistiske ideer. Det er også uforenelig med anarki, som må skapes av vanlige mennesker - ikke en liten gruppe terrorister.

Anarkister er ikke imot individer, men institusjoner og sosiale forhold som fører til at noen kan ha makt over andre og misbruker (dvs. bruker) denne makten. Anarkisme betyr ikke å drepe menneskene som utgjør borgerskapet, men å drepe borgerskapet som en politisk og sosial væren økonomisk avskilt fra arbeiderklassens. [The Basic Bakunin, s. 70]

Den verste terroristen har alltid vært og kommer alltid til å være den herskende klassen. Å bombe en landsby fordi det kan være fiender der er terrorisme, å angripe streikende arbeidere er terrorisme - det å drepe lederen for et fascistisk regime kan derimot ikke kalles terrorisme, for det skaper ikke frykt hos vanlige innbyggere. Statens oppførsel er voldelig, og den kaller sin vold lov; den til individet kriminalitet. [Max Stirner, The Ego and Its Own, s. 197]