Still working to recover. Please don't edit quite yet.

AEL:Mikail Aleksandrovich Bakunin

From Anarchopedia
Revision as of 15:28, 11 August 2008 by Pyramide (Talk | contribs) (kat.)

Jump to: navigation, search

1814-1876

Mikail Bakunin blei født nær Moskva og var den eldste sønnen i en russisk godseierfamilie. Han blei utdannet ved en militær skole i St. Petersburg, og blei offiser. Sluttet i militæret og tok fatt på studiet av tysk filosofi i Moskva. Han tilhørte først de ortodokse hegelianere, men etter sin ankomst til Tyskland i 1840 sluttet han seg til venstrehegelianerne. I Tyskland traff han Weitling, og dette ledet han fra opprør i teori til opprør i praksis.

Bakunin kom snart til Paris hvor han traff både Proudhon og Marx. I Paris arbeidet han først og fremst for den slaviske nasjonalismens sak, som opptok han på denne tida. I 1847 blei han utvist fra landet på grunn av en tale mot tsaren. I de neste par årene tok han aktivt del i oppstandene i Paris, Praha og Dresden. Oppstanden i Dresden, der han kjempet på barrikadene sammen med Richard Wagner, førte til at han i 1850 blei arrestert og dømt til døden i Sachsen. Isteden blei han utlevert til tsaren.

I Russland satt han i fengsel inntil han i 1857 blei deportert til Sibir. Herfra flyktet han i 1861 og kom via Japan og USA til London. Her traff han sin gamle venn Herzen og samarbeidet med han i tidsskriftet The Bell (Klokken) inntil uoverensstemmelsene mellom dem blei for store. I London traff han igjen Marx. Under oppstandelsen i Polen i 1863 forsøkte han å skape en slavisk støtteaksjon. Dette mislyktes, og han slo seg ned i Italia.

Etter at han hadde dannet et internasjonalt brorskapsforbund, utviklet hans syn seg etter hvert til å bli mer anarkistisk. I 1868 trådte Bakunin inn i den første Internasjonale. Opprinnelig arbeidet han for en sammenslutning mellom Internasjonalen og "Liga for fred og frihet", en borgerlig-demokratisk organisasjon. Da dette mislyktes dannet han "Den internasjonale allianse for sosialistisk demokrati", og anmodet om opptakelse for denne. Dette blei avslått.

På Internasjonalen i Basel i 1869 fremmet Bakunin et forslag om å avskaffe arveretten, mens Marx fremmet forslag om en progressiv arveavgift. Bakunin fikk flertallet med seg og skarp fraksjonsstrid fulgte. Den "romanske federasjon" av Internasjonalen blei splittet etter skarpe angrep på Bakunin fra generalrådet, men flertallet fulgte Bakunin. En konferanse i London september 1871 dreide seg om han. Den vedtok at politisk arbeid var en del av Internasjonalens oppgave. Den "marxistiske" delen av den "romanske federasjon" blei anerkjent, og Bakunin og hans folk konstituerte seg som "Jurafederasjonen". I Haag september 1872 vedtok Internasjonalen, etter dyktig fraksjonsvirksomhet av Marx, å ekskludere Bakunin. Han opprettet sin egen anarkistiske Internasjonale, som holdt seg til etter hans død i 1876.

Bakunin er den store revolusjonsmaker innen anarkismen, men resultatene svarte dessverre ikke alltid til innsatsen han ytet. Han er sentral i utviklingen av moderne anarkistisk aktivisme og ideer. Hans ideal var en kollektiv økonomi basert på selvstyrte enheter. Som midler ville han bruke væpnet oppstand og generalstreik, som skulle knuse statens herredømme. Hans ideer blei dominante i det 20-århundre blant store deler av den radikale arbeiderbevegelsen. Mange av hans ideer er nesten identiske til det man seinere har kalt syndikalisme. Bakunin har påvirket mange fagbevegelser, spesielt i Spania.

Bakunin var mer opptatt av å skape revolusjoner enn å skrive bøker. De ting han har skrevet er derfor fragmentariske og ofte uten avslutning. Bakunin on Anarchism, redigert av Sam Dolgoff, er en god samling av Bakunins skrifter.

Bibliografi:

  • God and the State (Gud og Staten)
  • The Paris Commune (Paris-Kommunen)

Kategori:Anarkistisk elektronisk leksikon Kategori:Personer