AEL:Økonomi

Det finnes fire hovedretninger for hvordan det økonomiske systemet bør organiseres under anarkiet: kommunisme, kollektivisme, mutualisme og individualistisk anarkisme. Men selv ikke disse hovedretningene er fullt fastlagt, det økonomiske systemet må tilpasses forholdene til resten av samfunnet. På hvert sted vil graden av kommunisme, kollektivisme eller mutualisme avhenge av forholdene som råder. Hvorfor komme med regler? Vi som har frihet som banner kan ikke nekte dette i økonomien. Derfor må det være fritt å eksperimentere, fritt å vise initiativ og komme med forslag, og også frihet til å organisere. [Diego Abad de Santillan, After the Revolution, s. 97]

Selvfølgelig må en anarkistisk økonomi bygges på anarkistiske prinsipper, så ingen skal ha mulighet til å redusere andre mennesker til bruksgjenstander ved å tvinge dem til å jobbe for seg sjøl.

Som byggesteinene i økonomien står syndikatene, som knyttes sammen i føderasjoner. Føderasjonenes oppgaver vil bl.a. være å koordinere og regulere produksjonen, fatte avgjørelser om investeringer i nye fabrikker eller rasjonalisering av eksisterende i lys av behovene i samfunnet, og å representere syndikatene overfor andre føderasjoner. Føderasjonene skal derimot ikke gripe inn i den daglige driften av syndikatene, for oppgavene innenfor syndikatene løser syndikatene best sjøl. Ingen regjering har mulighet til å organisere produksjonen hvis ikke arbeiderne sjøl, ved hjelp av sine fagforeninger, gjør det i hver bransje av industrien; for i all produksjon oppstår det daglig tusenvis av problemer som ingen regjering kan løse eller forutse. Kun bestrebelsene til tusenvis av hjerner som jobber på disse problemene kan sammarbeide i utviklingen av et nytt sosialt system og finne de beste løsningene for de tusenvis av lokale behov. [Peter Kropotkin, Kropotkin's Revolutionary Pamphlets, s. 76-77]

En del av syndikalistene synes dette er nok, men anarko-kommunistene mener at samfunnet bør delta i beslutninger som angår folk utenfor syndikatet. Ikke alle i et samfunn er arbeidere, vi har studenter, uføre, unge og gamle som ikke produserer, og vi har arbeidere som ikke er med i noe syndikat. Kommunistene mener at også disse har rett til å være med på avgjørelser som angår dem. Det er viktig å merke seg at også anarko-kommunistene mener at arbeiderne skal styre syndikatene og føderasjonen av syndikater sjøl. Arbeiderne skal ta alle avgjørelser om den daglige driften, men de sosiale kriteriene som ligger til grunn for disse avgjørelsene må taes av samfunnet som helhet.