Still working to recover. Please don't edit quite yet.
AEL:Anarkisme
Anarkismen har ingen enhetlig form, og den kan deles opp i en lang rekke forskjellige retninger. Det som forbinder alle disse retningene er kjernen i anarkismen: Oppløsningen av staten og den autoritære statsmakt. Det hierarkistiske samfunnssystemet vi har i dag skal erstattes med et horisontalt samfunn oppdelt i frie selvstendige kommuner og suverene men samarbeidende fagforeninger. Anarkistene mener at det kun er oppløsningen av sentrale maktkonstellasjoner, politiske og økonomiske, som vil gjøre det mulig å skape et sosialistisk samfunn som sikrer det enkelte menneske den frihet som er nødvendig for et skapende individ.
Ordet anarki kommer fra gresk, og betyr egentlig "uten regjering": det forhold at et folk er uten konstituert myndighet. [Errico Malatesta, Anarkistisk lesebok, s. 107] An (eller a) betyr "ikke" eller "uten", archos betyr "leder", "sjef" eller "autoritet". Peter Kropotkin skreiv at anarki kommer fra de greske ordene som betyr "motsatt av autoritet" [Kropotkin's Revolutionary Pamphlets, s. 284]. Så lenge det ideologiske fenomenet anarkisme har eksistert har det vært uenigheter rundt en konkret definisjon. Denne samtalen med Pierre-Joseph Proudhon kan likevel ingen si seg uenig i:
- Du er republikaner.
- Republikaner, ja. Men det ordet sier ingenting. Res publica, det er saker som angår folket... Konger er også republikanere.
- Jaha, da er du en demokrat?
- Nei.
- Hva! Er du monarkist?
- Nei.
- Grunnlovsmann da?
- Bevare meg vel.
- Du er altså aristokrat?
- Ikke i det hele tatt!
- Du vil ha et blandet regime?
- Enda mindre.
- Hva er du da?
- Jeg er en anarkist!
Anarkisme er den politiske formuleringen av den psykologiske reaksjonen mot autoriteter som oppstår hos alle mennesker. Alle har vi møtt naturlige anarkister som ikke tror eller gjør noe bare fordi andre sier det. Overalt i historien har vi sett tilløp til anarkisme hvor folk gjør opprør imot dem som hersker.
Grupper både til høyre og venstre ønsker i teorien å bli kvitt byråkrati og regjering, enten ved at markedet blir helt fritt og dermed tar over all styring, eller ved at folk blir så likt behandla at man ikke trenger tvang. Nå har det vist seg at disse veier isteden fører til sterkere regjeringer og mindre frihet, enten under kapitalismens lønnsslaveri, fascismens totalitære regimer eller statskommunistiske diktaturer. Det er anarkistene, og kun anarkistene, som ønsker å fjerne regjeringen i praksis. Dette betyr ikke at anarkistene tror at alle mennesker er gode av natur, like som bør eller noe annet tull. Men det betyr at anarkistene tror at de fleste mennesker er sosiale, likner på hverandre og kan ta vare på seg sjøl. Om alle mennesker er så usle at de trenger å bli regjert over av andre, hvordan kan da noen få være bra nok til å regjere over andre? Anarkisme er et ideal som krever full frihet og full likhet på en gang.
De første anarkistene var folk i de engelske og franske revolusjonene på 1600- og 1700-tallet. Ordet anarkister blei da brukt som skjellsord for å antyde at disse anti-autoritære ønsket kaos. Men fra 1840 årene har det vært mennesker som har akseptert betegningen "anarkist", da i betydningen at de vil ha et samfunn uten ledere eller regjering. På norsk blir ordet anarkisme brukt både om kaos og et samfunn uten ledere/regjering. Folk som ikke er anarkister synes at det går ut på ett, anarkister har i mer enn hundre år derimot vært overbevist om at fravær av styring ikke betyr kaos og forvirring, men et samfunn bedre enn det vi nå lever i.
