AEL:Føderalisme

Grupper styrt med direkte demokrati trenger ofte å samarbeide med andre lignende grupper for å løse problemer seg imellom. Dersom en bygd bestemmer seg for å knytte seg opp til bredbåndsnettet, trenger de å samarbeide med alle de andre bygdene som ligger mellom dem sjøl og nærmeste sted de kan knytte seg opp mot. For å løse slike problemer på en frihetlig møte kan de forskjellige gruppene gå sammen i noe som blir kalt en føderasjon.

Føderalisme er en organisasjonsform som bygger på sidestilte, selvstyrte enheter (bl.a. syndikater), hvor disse enhetene kommer sammen for å løse felles problemer. Den står i motsetning til sentralisme, dvs. en organisasjonsform hvor beslutningsprosessen er samlet i en overordnet organisasjon.

Enkelt kan en si at føderasjonene bygges opp av grupper på samme måte som gruppene bygges opp av individer, vi får på en måte direkte demokrati mellom føderasjoner. Båndene mellom gruppene i føderasjonen er horisontale og frie, akkurat som mellom individene i grupper som styres med direkte demokrati. Gruppene styrer fortsatt seg sjøl, de gir ikke makt til føderasjonen, og de kan trekke seg fra videre samarbeid når de måtte ønske det.

Noen ganger er det kanskje mulig at alle i som blir berørt av en sak er med på et allmøte, og i så fall er dette ofte å foretrekke. Dessverre er dette, på grunn av transport, begrensningen i størrelsen på møtelokaler eller annet, i mange tilfeller tungvint, kanskje også umulig. En blir derfor nødt til å sende delegater som har fått et mandat av gruppa til å framlegge deres ønsker for føderasjonen. Disse delegatene blir valgt av gruppa. Det er viktig at de får samme stilling i gruppa når jobben er gjort, en kan ikke oppnå noe ved å være delegat, for da kan folk ønske seg oppgaven for egne interesser. Mandatene bør være midlertidige, ved at de opphører å eksistere når problemene de blei opprettet for å løse er løst, ellers kan det utvikle seg overflødig byråkrati. En bør ikke sende samme delegat til alle oppdrag, for da kan det skapes en lederkultur blant delegatene. Delegatene må bli instruert av gruppa på alle områder før de sendes til møter. Delegaten skal ikke bestemme noe sjøl, hun skal kun videreføre gruppas ønsker, for med en gang en delegat, på vegene av gruppa, utfører noe som ikke er bestemt av gruppa, har hun tatt makt hun ikke har fått utstett, en autoritær handling. Dersom delegaten ikke gjær det gruppa ønsker at hun skal gjøre, må hun tilbakekalles. Det må derfor til alle tider være mulig å tilbakekalle mandatet en har gitt delegaten.

Pierre-Joseph Proudhon var den første som formulerte en teori om et fullstendig føderativt system basert på anarkistiske ideer. I dag anser ikke bare anarkister, men også mange andre føderalismen som den eneste riktige måten å ordne samfunnet på. At stadig flere har omfavnet føderalismen kommer av at stadig flere opplever maktesløshet overfor det parlamentariske systemet vi har i dag. Heltidspolitikere tar avgjørelser som griper inn i vår hverdag, men er så distansert fra oss at de ikke merker hvilke konsekvenser dette får i dagliglivet.