AEL:Peter Kropotkin

1842-1921

Friheten gis ikke, den må tas. [Peter Kropotkin, Erobringen av brødet]

Prins Peter Kropotkin var født i Moskva i en adelig familie. Etter sin militære utdannelse dro han til Sibir. Deler av Sibir var på denne tida ennå uutforsket, og Kropotkin gjorde viktige geografiske og antropologiske oppdagelser. I 1867 returnerte Kropotkin til St. Petersburg, hvor han fikk en stilling i Det Russiske Geografiske Forbund. For dette forbundet utforsket han isbreer i Finland og Sverige. Mens han jobbet med dette dreiv han samtidig å studerte ledende politiske tenkere.

Kropotkin bestemte seg for å gi avkall på vitenskapen, og i 1872 dro han til Sveits der han kom i kontakt med Jurafederasjonen som representerte Internasjonalens frihetlige og føderative fløy. Etter råd fra James Guillaume i Jurafederasjonen dro han tilbake til Russland for å propagandere i sitt hjemland. Dette førte til at han ble arrestert, men i 1876 gjennomførte han en dramatisk flukt. Tilbake i Sveits startet Kropotkin tidsskriftet Le Révolté (Opprøreren). Da han blei utvist av Sveits i 1881 dro han til Paris og videreførte tidsskriftet der under navnet La Révolte (Opprøret). I 1882 blei Kropotkin arrestert i Lyon, og blei dømt for å tilhøre Internasjonalen, til tross for at den offentlige anklageren måtte innrømme at Internasjonalen ikke lenger eksisterte! Kropotkin satt i fengsel til 1886. Etter at han blei løslatt dro han til England. I London var han med på å starte tidsskriftet Freedom som har vist seg å være det eneste varige sentrum for engelsk anarkisme. I England levde Kropotkin et mer rolig liv; skreiv artikler og bøker, diskuterte og dyrket sin hage.

I 1899 kom Kropotkins selvbiografi Memoirs of a Revolutionist (En anarkists erindringer). I sin bok Mutual Aid (Gjensidig hjelp) fra 1902 gir han i polemikk mot T. H. Huxleys vulgærdarwinistiske syn en vitenskapelig argumentasjon for sitt syn at ethvert samfunn bygger på og utvikler seg ved samarbeid. Under den første verdenskrig fikk Kropotkins anti-tyske holdning ham til å støtte de allierte i kampen mot tyskerne, noe som førte til at han blei isolert fra det store flertall av anarkistene. Da revolusjonen brøyt ut i Russland i 1917 dro Kropotkin tilbake dit, men han hadde ingen mulighet til å påvirke utviklingen.

Kropotkin døde i 1921. En prosesjon på over en halv mil fulgte han til graven. Dette var siste gang svarte anarkistiske flagg og bannere vaiet i Russland, før de nå har dukket opp igjen etter Sovjetunionens fall.

Bibliografi:

• Paroles d'un Révolté (En opprørers ord) 1885
• In Russian and French Prisons (I russiske og franske fengsler) 1887
• La Conquête du Pain (Erobringen av brødet) 1892
• Fields, Factories and Workshops (åkre, fabrikker og verksteder) 1898
• Memoirs of a Revolutionist (En anarkists erindringer) 1899
• Mutual Aid (Gjensidig hjelp) 1902