AEL:Pierre-Joseph Proudhon

1809-1865

Pierre-Joseph Proudhon blei født i Franche-Comté provinsen i øst-Frankriket. Moren var kokke, og faren mislykket i restaurant-bransjen. Proudhon vokste opp under trange kår. Deler av barndommen tilbrakte han som ku-gjeter i Jura fjellene, og det frie gjeter-livet inspirerte han og kom til å prege all hans filosofi. Proudhon var nesten helt sjøl-utdannet, men da han var 19 år vant han et stipend for å studere i Paris. Familiens fattigdom tvang han til å slutte. I Besançon var han lærer hos en typograf, og startet også sitt eget firma. Det gikk dårlig, og satte han i gjeld for resten av livet. I Besançon begynte han å skrive sine første arbeider. Etter å ha flyttet til Paris kom han i kontakt med revolusjonære grupper.

I 1840 utga han sitt første betydelige verk Qu'est-ce que la propriété ? (Hva er eiendom?). Marx beskreiv det som gjennomtrengende ... den første avgjørende, kraftige og vitenskapelige undersøkelsen av privateiendommen.

Poudhon arbeidet en tid i Lyon, hvor han kom i kontakt med et hemmelig samfunn av manuelle arbeidere. Hans samarbeid med dem førte til mange besøk i Paris hvor han blei god venn av Bakunin og Herzen. Her traff han også Marx som i han så en mulig medsammensvoren. Men deres syn kunne ikke forenes, og forholdet blei ikke bedre da Proudhon i 1846 utga Systéme des contradictions économiques, ou Philosophie de la misère (De økonomiske motsetninger eller elendighetens filosofi). Her gikk Proudhon inn for mutualisme, med oppløsning av regjeringen og opprettelse av et samfunn bygd på fri kreditt og fritt bytte. Hans syn blei sterkt angrepet av Marx i Filosofiens elendighet.

I 1847 slo Proudhon seg ned i Paris. Under revolusjonen i februar 1848 stod Proudhon på barrikadene, til tross for at han mye å utsette på deres mål. Den andre republikken blei snart deklarert, men Proudhon så dens begrensninger. De har laget en revolusjon uten ideer. Det er nødvendig å gi revolusjonen et mål. Derfor startet han verdens første anarkistiske avis, hvor det på forsida stod Hva er den som produserer? Ingenting. Hva bør han være? Alt!. I juni, da misfornøyde arbeidere igjen gikk imot regjeringen, var Proudhon med. Under represaliene som fulgte, hvor arbeidere blei henrettet eller sent til straffekolonier, støttet fortsatt Proudhon arbeidernes opprør, noe som førte til at avisa hans blei stoppet.

Avisa blei startet på ny, og kom opp i et opplag på 40 000, men så blei den stoppet for godt. Siden de ventet dette hadde Proudhon og hans medsammensvorne allerede planer for en ny avis. I denne avisa beskreiv de den nye franske presidenten, Louis Napoleon (nevø av Bonaparte), som en personifisering av handlinger for å slavebinde folket. Ordene skulle vise seg å bli så altfor sanne. For å ikke bli arrestert gikk Proudhon under jorda, men han blei tatt og dømt til 3 års fengsel i Doullens. Etter løslatelsen arbeidet han som skribent i Bryssel og Paris. Han døde i 1865, nedsyltet i gjeld.

Proudhons bøker er ofte uoversiktlige og uklare, men de fikk en sterk innflytelse på anarkismen og anarko-syndikalismen. Han blir av mange derfor kalt anarkismens far.

Filosofi Proudhon skiller mellom objekter for personlig bruk, eiendeler og eiendom - fabrikker, redskap, land, råmaterialer osv. ting som må til for å produsere profitt. Det er eiendom som gir noen mulighet til å utbytte arbeidere for å skaffe seg profitt, noe Proudhon referer til i dette kjente og paradoksale sitatet:

Dersom jeg blei bedt om å svare på spørsmålet "Hva er slaveri?" og jeg svarte "Mord!" ville alle forstått hva jeg mente med en gang. (...) Hvorfor da, til spørsmålet "Hva er eiendom?" kan jeg ikke på samme måten svare "Tyveri" ? [Proudhon, sitert i Anarchy - a graphic guide, s. 36]

Eiendom, og det økonomiske systemet som beskytter eiendommen, må avskaffes, men eiendeler som en trenger i sitt arbeid og i hverdagen er helt nødvendig for individuell frihet. Arbeidere må ha alle rettigheter til det de produserer, men ikke over produksjonsmidlene - de bør være allemanns eie. Så jordens ressurser må være et felles gode, og samfunnets produksjonsmetoder og teknikker må være tilgjenglig for alle.

Proudhon var også kritisk til kommunismen, som søker likhet og ser hvor viktig det er med en sosial produksjon, men ignorerer nødvendigheten av individuell frihet. La oss ikke gjøre oss sjøl til ledere for en ny intoleranse. La oss ikke posere som apostlene til en ny religion, selv om det er logikkens og fornuftens religion. [Proudhon, sitert i Anarchy - a graphic guide, s. 38] Han mente at anarkisme var den høyeste form et samfunn kan komme til, siden det kombinerer rettferdighet og frihet.

Bibliografi:

• Qu'est-ce que la propriété? (Hva er eiendom?) 1841
• Système des contradictions économiques ou Philosophie de la misère (De Økonomiske motsetninger eller elendighetens filosofi) 1846
• Les ides révolutionnaires (Revolusjonære ideer) 1849
• De la justice dans la révolution et dans l'Eglise (Rettferdighet under revolusjonen og i kirken) 1858
• De la capacité politique des classes ouvrirèes (Om den politiske kapasiteten til arbeiderklassen) 1863