Still working to recover. Please don't edit quite yet.
Difference between revisions of "AEL:Peter Kropotkin"
(surveys) |
|||
| (One intermediate revision by one other user not shown) | |||
| Line 1: | Line 1: | ||
| − | + | '''1842-1921''' | |
| − | + | ||
| − | + | ''Friheten gis ikke, den må tas.'' | |
| + | [Peter Kropotkin, Erobringen av brødet] | ||
| − | + | Prins Peter Kropotkin var født i Moskva i en adelig familie. Etter sin militære utdannelse dro han til Sibir. Deler av Sibir var på denne tida ennå uutforsket, og Kropotkin gjorde viktige geografiske og antropologiske oppdagelser. I 1867 returnerte Kropotkin til St. Petersburg, hvor han fikk en stilling i Det Russiske Geografiske Forbund. For dette forbundet utforsket han isbreer i Finland og Sverige. Mens han jobbet med dette dreiv han samtidig å studerte ledende politiske tenkere. | |
| + | |||
| + | Kropotkin bestemte seg for å gi avkall på vitenskapen, og i 1872 dro han til Sveits der han kom i kontakt med Jurafederasjonen som representerte Internasjonalens frihetlige og føderative fløy. Etter råd fra James Guillaume i Jurafederasjonen dro han tilbake til Russland for å propagandere i sitt hjemland. Dette førte til at han ble arrestert, men i 1876 gjennomførte han en dramatisk flukt. Tilbake i Sveits startet Kropotkin tidsskriftet Le Révolté (Opprøreren). Da han blei utvist av Sveits i 1881 dro han til Paris og videreførte tidsskriftet der under navnet La Révolte (Opprøret). I 1882 blei Kropotkin arrestert i Lyon, og blei dømt for å tilhøre Internasjonalen, til tross for at den offentlige anklageren måtte innrømme at Internasjonalen ikke lenger eksisterte! Kropotkin satt i fengsel til 1886. Etter at han blei løslatt dro han til England. I London var han med på å starte tidsskriftet Freedom som har vist seg å være det eneste varige sentrum for engelsk anarkisme. I England levde Kropotkin et mer rolig liv; skreiv artikler og bøker, diskuterte og dyrket sin hage. | ||
| + | |||
| + | I 1899 kom Kropotkins selvbiografi Memoirs of a Revolutionist (En anarkists erindringer). I sin bok Mutual Aid (Gjensidig hjelp) fra 1902 gir han i polemikk mot T. H. Huxleys vulgærdarwinistiske syn en vitenskapelig argumentasjon for sitt syn at ethvert samfunn bygger på og utvikler seg ved samarbeid. Under den første verdenskrig fikk Kropotkins anti-tyske holdning ham til å støtte de allierte i kampen mot tyskerne, noe som førte til at han blei isolert fra det store flertall av anarkistene. Da revolusjonen brøyt ut i Russland i 1917 dro Kropotkin tilbake dit, men han hadde ingen mulighet til å påvirke utviklingen. | ||
| + | |||
| + | Kropotkin døde i 1921. En prosesjon på over en halv mil fulgte han til graven. Dette var siste gang svarte anarkistiske flagg og bannere vaiet i Russland, før de nå har dukket opp igjen etter Sovjetunionens fall. | ||
| + | |||
| + | '''Bibliografi: ''' | ||
| + | * Paroles d'un Révolté (En opprørers ord) 1885 | ||
| + | * In Russian and French Prisons (I russiske og franske fengsler) 1887 | ||
| + | * La Conquête du Pain (Erobringen av brødet) 1892 | ||
| + | * Fields, Factories and Workshops (åkre, fabrikker og verksteder) 1898 | ||
| + | * Memoirs of a Revolutionist (En anarkists erindringer) 1899 | ||
| + | * Mutual Aid (Gjensidig hjelp) 1902 | ||
| + | |||
| + | [[Kategori:Anarkistisk elektronisk leksikon]] | ||
| + | [[Kategori:Personer]] | ||
Latest revision as of 01:38, 23 December 2012
1842-1921
Friheten gis ikke, den må tas. [Peter Kropotkin, Erobringen av brødet]
Prins Peter Kropotkin var født i Moskva i en adelig familie. Etter sin militære utdannelse dro han til Sibir. Deler av Sibir var på denne tida ennå uutforsket, og Kropotkin gjorde viktige geografiske og antropologiske oppdagelser. I 1867 returnerte Kropotkin til St. Petersburg, hvor han fikk en stilling i Det Russiske Geografiske Forbund. For dette forbundet utforsket han isbreer i Finland og Sverige. Mens han jobbet med dette dreiv han samtidig å studerte ledende politiske tenkere.
Kropotkin bestemte seg for å gi avkall på vitenskapen, og i 1872 dro han til Sveits der han kom i kontakt med Jurafederasjonen som representerte Internasjonalens frihetlige og føderative fløy. Etter råd fra James Guillaume i Jurafederasjonen dro han tilbake til Russland for å propagandere i sitt hjemland. Dette førte til at han ble arrestert, men i 1876 gjennomførte han en dramatisk flukt. Tilbake i Sveits startet Kropotkin tidsskriftet Le Révolté (Opprøreren). Da han blei utvist av Sveits i 1881 dro han til Paris og videreførte tidsskriftet der under navnet La Révolte (Opprøret). I 1882 blei Kropotkin arrestert i Lyon, og blei dømt for å tilhøre Internasjonalen, til tross for at den offentlige anklageren måtte innrømme at Internasjonalen ikke lenger eksisterte! Kropotkin satt i fengsel til 1886. Etter at han blei løslatt dro han til England. I London var han med på å starte tidsskriftet Freedom som har vist seg å være det eneste varige sentrum for engelsk anarkisme. I England levde Kropotkin et mer rolig liv; skreiv artikler og bøker, diskuterte og dyrket sin hage.
I 1899 kom Kropotkins selvbiografi Memoirs of a Revolutionist (En anarkists erindringer). I sin bok Mutual Aid (Gjensidig hjelp) fra 1902 gir han i polemikk mot T. H. Huxleys vulgærdarwinistiske syn en vitenskapelig argumentasjon for sitt syn at ethvert samfunn bygger på og utvikler seg ved samarbeid. Under den første verdenskrig fikk Kropotkins anti-tyske holdning ham til å støtte de allierte i kampen mot tyskerne, noe som førte til at han blei isolert fra det store flertall av anarkistene. Da revolusjonen brøyt ut i Russland i 1917 dro Kropotkin tilbake dit, men han hadde ingen mulighet til å påvirke utviklingen.
Kropotkin døde i 1921. En prosesjon på over en halv mil fulgte han til graven. Dette var siste gang svarte anarkistiske flagg og bannere vaiet i Russland, før de nå har dukket opp igjen etter Sovjetunionens fall.
Bibliografi:
- Paroles d'un Révolté (En opprørers ord) 1885
- In Russian and French Prisons (I russiske og franske fengsler) 1887
- La Conquête du Pain (Erobringen av brødet) 1892
- Fields, Factories and Workshops (åkre, fabrikker og verksteder) 1898
- Memoirs of a Revolutionist (En anarkists erindringer) 1899
- Mutual Aid (Gjensidig hjelp) 1902
